Om du er ute etter godt gjennomtenkt, faglig sterke resonement rundt temaet kunst og design bør du lukke denne fanen nå. Om du vil lese usammenhengende og rare perspektiver, les videre.
"Om en person sier noe er kunst så er det det."
Ordene kommer fra min kone som ofte sier mye lurt. Det hun sa etterpå er det viktigste; "Om det er god kunst, det er noe annet."
Min kone er har et mye sterkere visuelt kompass enn meg og kan se mening i verker som jeg synes ser ut som noen har dumpa klesvask på gulvet. Hvorfor det? Refleksjonen rundt kunst(i noen tilfeller) er selve kunsten. Visuelt kompass er en del av det, men å se forbi det man ser er kanskje vel så viktig.
Før jeg ble tatt med på høstustillinger og museum så jeg bare det som var rett foran meg, Mona Lisa's lure smil, Rodin's utsøkte teknikk osv. Mange klassiske verker er mye enklere å se på siden de kanskje først og fremst er pene og enkle å fordøye.
Jeg liker fortsatt pene ting, men etter å ha fått utvidet horisonten litt ser jeg kanskje mer enn jeg pleide. Og dette gjorde noe med perspektivet mitt i møte med andre kunstutrykk som film, musikk og arkitektur.
Smak, hvor ville du med det?
Stemmer, stemmer.
Etter at jeg starta å jobbe var jeg en elendig designer.
Neida, det var du sikkert ikke! Det var jeg kanskje ikke men jeg var i beste fall under middels. Jeg så på arbeid som kollegaer leverte og tenkte "hva i alle dager gjør jeg her". Dette er jo seffeleff vår gamle venn bedragersyndromet som hyler i øret.
Så hva gjorde mine kolleger bedre enn meg? Til å begynne med, erfaring. Det å forstå hva som gjør noe "rett" er en del av det, det være seg størrelser på typografi, farger som harmonerer, gestalt prinsipper osv. En annen ting er smak. Smak er veldig uhåndgripelig og ekstremt subjektivt, alle har det, men om det er god smak, det er noe annet.
Jeg har nok enda ikke like god smak som mine tidligere kollegaer(shoutout til lauget), de har noen års forsprang. Men jeg vil si den har blitt bedre med årene.
Hva skjedde?
Gjennom min kone, venner og arbeid ble jeg eksponert for mye som var bra. Og når jeg etterhvert hadde vokabularet og verktøyene til å forstå hvorfor det var bra, endret jeg meg også. Når jeg er på internett og ser noe jeg liker eller ikke forstår bruker jeg ofte litt tid på å forstå hvorfor. Å se forbi det jeg faktisk ser. Om man gjør dette nok tror jeg at det skjer noe med smak, enten man vil eller ikke.
En nedside med å ha bedre smak enn evner er at man synes man lager mye shait. Men det blir bedre med tiden.
Alt trenger kanskje ikke vinne priser. Det viktigste er vel at det er nyttig og løser problemet.
Hvertfall i den digitale sfæren.
-Bjøss