I den siste tiden har det poppet opp folk som gjør eksperimenter for å leve så lenge som mulig. Den neste mer ekstrem enn den andre, noen basunerer også ut at de skal leve evig. Holde ut helt til teknologien kan redde dem, gitt at de har lefser(penger) nok.
Dette er noe menneskeheten har reflektert over og ønsket siden tja... før vi kunne skrive. Noen vil leve så lenge de kan og helst egentlig uten å dø, noensinne.
Flere gode bøker, tv-serier og lignende tar for seg tematikken og de fleste av dem kommer til samme konklusjon. Det er ikke meningen. Jeg er enig. Tid er det eneste vi ikke har nok av og det burde fortsette å være slik. Det setter hele vår eksistens i en ramme den skal ha. Om vi kunne levd evig eller tja bare 1000 år tror jeg ikke det hadde gjort det noe bedre. Man får bare oppleve flere ugjerninger som skjer under solen og hele ditt liv har fått en “command+z”.
Kanskje kommer noe av dette ønsket fra å ikke miste det man har, for noen er det kanskje av nysjerrighet. Jeg vil vite hva som skjer på neste siden av boken om menneskeheten. Når kommer de flyvende bilene? Finnes det liv noen andre steder i universet. Jeg trenger mer tid, jeg må gjøre mer, jeg vil.
Jeg har ikke tenkt å proppe i meg grønnkål, lever og trene slik jeg får kroppen jeg hadde da jeg var 25. Mulig det er min indre stoisist som kommer ut men dette er utenfor min kontroll. Mitt antall hjerteslag er allerede bestemt og jeg skal leve ett liv som var verdt å kaste bort. Ost er også for godt til å byttes ut med noe som ikke smaker annet enn helse(les ingenting).
De tingene jeg så, smerten, gleden, livet, det har en utløpsdato.
Det er den menneskelige forbannelse og velsignelse, la det være slik.
Våre dager er talte, så du kan slutte å telle.
-Bjøss