Hva er det egentlig som skjer når man blir skikkelig god til noe
Alt starter med Kung Fu
Eh, som i kamsport? Jepp men med ikke nødvendigvis selve denge hodet gjennom murstein delen av det.
Selve slåss delen som man ser på film kaller man wushu. Kung fu(jeg er ikke fasit) betyr studie, læring eller praktisering som krever tålmodighet. Kinesiske te seremonier kalles gongfu, men vi er ikke her for å snakke om etymologi om jeg i det hele tatt bruker det order rett.
Og det er kjedelig!
Når jeg var yngre spilte jeg en god del gitar, gikk på musikklinja og alt det der. Så da vet jeg alt om endeløs repetisjon og fruktene av det. Nja, jeg vet mer nå men jeg visste ingenting da. Jeg ble forklart at for å bli god måtte man terpe på skalaer, voicinger, fingersetting ad nauseum.
Aldri hvorfor, bare at dette måtte på plass. Jeg skulle ha gjort som jeg ble fortalt men i den alderen var jeg ikke så motagelig for "gjør dette fordi jeg sier det" type pedagogikk.
Så hva gjør egentlig repetisjon. Det kobler hode og hender sammen. Om de to ikke jobber sammen betyr det fint lite hvor mye hjerte man har. For mange er dette den vanskeligste delen, det krever rutine, tid og tålmodighet. Alle vil til himmelen men ingen vil dø. De fleste blir bare ok. Jeg er selv bare en ok gitarist og det er greit, jeg koser meg med det.
Alt handler ikke om å være god, la meg bare si det. Det er normalen å gjøre noe fordi man liker det og trives med det. Og det er faktisk slik det burde være. Jeg vil heller være middelmådig med glede enn dritgod og ulykkelig.
Musikken i hodet
Jeg hører mye musikk. Ikke bare andres men også min egen. Musikken min eksisterer i hodet mitt og kommer aldri ut derfra. Greit, hjertet og hodet er en glidene overgang her. Jeg tenker symfonier men det er jo hjertet som utløser det. Hjerte er vilje og interesse og hodet er det som maler bildet og sier at hånden skal bevege seg. Problemet her er at jeg ikke har gjort nok Kung Fu, ei heller vedlikeholdt det jeg hadde. Heldigvis fungerer jeg slik at jeg glemmer disse symfoniene i løpet av dagen.
Poenget her er at om du har gjort noe nok er veien fra hjerte til hode og ut i hender ekstremt mye kortere. Dette tror jeg ikke er eksklusivt til kreative aktiviteter som eksempelvis musikk.
Om du har gjort noe mange ganger før tenker du ikke, ikke bevisst uansett. Andre ganger gjør du kanskje noe som bare føles rett.
Hva koker alt dette ned til? Det er vel erfaring fort.
Tastaturet og hendene
Grunen til at alle disse tankene uten format har funnet veien til internett er at jeg har fått meg nytt tastatur. Dette er av typen som skal avlaste hendene og skuldrene mine. Ja jeg har vondt, men tastatur er en ganske så vesentlig del av hverdagen min så da kaster jeg penger og trening på problemet.
Jeg skriver helt greit fort med vanlig tastatur. Veien fra hjerte gjennom hode og ut i hender er relativt kort føler jeg selv.
Men nå?
Jeg er treig, mer enn halvparten så treig. Hendene mine klarer faktisk ikke holde tritt med hodet mitt. Produktiviteten er gått ned men jeg merker at det gjør rare ting med måten jeg skriver både vanlig og kode på.
Så, tilbake til Kung Fu'en.
-Bjøss